Det vil også si at fra solen har gått ned til den står opp igjen, så kan man spise og leve nokså normalt. Ramadan er en veldig sosial tid som mange ser frem til og gleder seg over. I normale år uten korona så møtes man gjerne til det man kaller ramadan-frokost. Jeg har selv bodd i muslimske land og blitt invitert til å delta på ramadan-frokoster med venner. Da dekker man gjerne langbord ute eller inne, enten det er på en arbeidsplass, ett nabolag eller en storfamilie eller vennegjeng. For min del har det vært fint å få delta på ramadan-frokoster og følge tradisjonen. Venner inviterer, og det spiller ingen rolle hvilken religion man har, alle er velkommen til å delta og nyte måltidet sammen.
Maten på bordet når solen går ned
Når solen går ned på ettermiddag/kveld så spiser man dagens første måltid og nyter maten, ofte ett overdådig måltid bestående av mange retter, men dadler finnes på ethvert bord og er det første man spiser. Det er selvfølgelig litt forskjell på når man kan innta mat da solen går ned til ulike tidspunkt verden over. Det betyr at på sommeren, kan fasten være betydelig lenger enn på vinteren – spesielt her til lands. Tidspunktene som gjelder for det aktuelle landet eller området finnes blant annet i moskeene og på internett. På kvelden og utover natten er man sosial, mange går også til bønn. I muslimske land pynter og dekorer man gjerne gatene med lys, lykter og fargerike girlandere, nesten litt som vi gjør til jul.
Den hellige måneden Ramadan
Hovedpoenget med ramadan er at man skal føle hvordan det er å være sulten og tørst. Dette for å kunne føle sympati for de som ikke er så heldige stilt ved å ha daglig mat og drikke på bordet. Ramadan perioden avsluttes med høytiden id som kan sammenlignes litt med vår julefeiring. Det er da vanlig å kjøpe klær og gaver til hverandre og besøke familie, venner og de som er enslige. Eid varer i 3 dager.
Den muslimske kalenderen følger månekalenderen og ikke solåret, det vil si at året gjerne er ca 10-11 dager kortere hvert år og ramadan og andre høytider flytter seg fremover år for år. Ramadan inntreffer den 9. måneden i det muslimske året og varer som regel 29-30 dager.
Visste du at den muslimske tidsregningen starter i år 622?
Profeten Muhammed ble født i år 570 etter vår tidsregning i området rundt den hellige byen Mekka i dagens Saudi-Arabia. Når profeten var rundt 40 år gammel begynte han å få de første åpenbaringene fra gud, det som blant annet skulle danne noe av grunnlaget i den hellige boken Koranen. Profeten Muhamed får raskt mange tilhørere som ønsker å følge ham i den nye religionen. Islam ble bygget på de allerede eksisterende religionene – jødedommen og kristendommen hvor Abraham, Moses, Jesus osv er kjente profeter. I år 622 fører Muhammed flokken sin ut av Mekka til en annen hellig by, Medina, byen hvor profeten ligger begravet. Dette er starten på muslimenes tidsregning som deres år 0.
Den muslimske tidsregning
Det er ikke så enkelt at vi kan ta vårt år 2021 minus året 622. Vi må også ta hensyn til at det muslimske året er 10-11 dager kortere hvert år. Det vil si at det muslimske året vi befinner oss i nå er år 1442. De fleste muslimske land benytter likevel den gregorianske kalenderen eller refererer til begge. Den gregorianske kalenderen ble innført i Roma av pave Gregor XIII. Denne kalenderen er basert på den julianske kalenderen som Julius Cæsar innførte i år 46 f.kr. Den er igjen basert på den gamle egyptisk kalenderen som de benyttet lenge før disse mer kjente kalenderne. I den kristne, ortodokse verden benytter man også to ulike kalendere, den julianske kalenderen og den kalenderen som de koptisk ortodokse benytter med start i år 284 e.kr. Kopterne starter sin tidsregning fra året hvor den romerske keiseren Deocletian startet forfølgelsene av de koptiske kristne i Alexandria i Egypt.
Islam i verden
I dag er islam den nest største religion i verden etter kristendommen. Man regner med at rundt 1,7 milliarder mennesker bekjenner seg til islam i verden i dag. Islam kan deles inn i flere retninger med sunni og shia som de to største retningene. Indonesia er det landet i verden med flest muslimske innbyggere, i hovedsak sunnimuslimer. Ifølge Statistisk Sentralbyrå så bor det rundt 200 000 muslimer i Norge.
Når fastemåneden starter, er det vanlig å si “Ramadan Kareem” for å ønske hverandre en god ramadan. Når ramadan er ferdig og Eid inntreffer, sier man “Eid Mubarak” for å ønske hverandre en god Eid.
Tone guider oss gjennom en spennende verden av muslimske høytider, tradisjoner og områder. Sjekk ut hennes neste turer til blant annet JORDAN, EGYPT MED NILENCUISE (kommer snart) og OLDTIDENS EGYPT
