1. Hva er en stor lidenskap du har, utenom å reise?
– Når jeg ikke er på tur, så er det bøker. Da leser jeg mye, mest bøker om samfunn, historie og politikk, ellers blir det krim. Jeg er veldig glad i Jussi Adler-Olsen og Wilbur Smith.
2. Hva er “hjemme” for deg?
– Jeg kommer fra Hokksund, og jeg bor i Hokksund. Men jeg har bodd mange steder i verden. Ti år på Kreta gjør at jeg kaller den øya et hjem. Men jeg har også bodd mange år i både Egypt og Portugal. Jeg har bodd perioder i Thailand, Den dominikanske republikk og litt i Brasil. Så “hjem” er mange steder for meg, men der jeg “legger brilleetuiet mitt” – det er i Hokksund, i en leilighet hvor jeg bor med min mann fra Egypt.
3. Hva kan et menneske som liker å reise få ut av sitt liv, som andre mer stillesittende kanskje ikke får?
– Mange som reiser blir veldig nysgjerrige på kulturen de kommer til. De vil vite alt fra hvor mye et menneske i Portugal tjener, til pensjonsordninger i forskjellige land og om landets samfunnsliv i dag. Vi har jo enkelte nordmenn som sitter hjemme i sofaer og er “eksperter” på det meste av politikk og historie, men som kanskje aldri har satt sin fot utenfor nabolaget sitt. Mens folk som reiser utvider horisonten sin, og blir mye mer forståelsesfulle og mindre fordomsfulle til andre folk og kulturer.
4. Hvis du ikke var reiseleder, hva ville du ha jobbet med?
– Drømmen var å bli undersøkende, gravende journalist. Utenlandskorrespondent, for eksempel.
5. Hvor har du fått ditt reise-gen fra, tror du?
– Farfar var omreisende sjømann på seilskuter og motoriserte fartøy på havet i hele sitt liv. Og da jeg var liten var han pensjonert, samtidig som jeg bodde i etasjen over ham og farmor. Så jeg spiste frokost med dem hver morgen, og etterpå fortalte alltid farfar historier om for eksempel da han krysset Kapp-Horn og så sydkorset på himmelen i Sør-Amerika. Det gjorde nok inntrykk, og på skolen var det alltid historie og geografi som var mine favorittfag.
6. Hva er de viktigste egenskapene du har som reiseleder?
– En reiseleder må være flink til å organisere, ha god formidlingsevne, mye empati og stor kunnskap om historien og kulturen man besøker. Jeg er ellers veldig lite redd for konflikter i møte med autoriteter, enten det er flyplassproblematikk eller politi. Etter å ha bodd i og forstått mange forskjellige kulturer opp gjennom fikser jeg ting, ting fikser seg.
SE OPPTAK FRA TV-SENDINGEN OM ELVECRUISE!
7. Du blir snart gjest i sofaen på “TV-Turen”, hva ser du selv på TV?
– Nytt på nytt og Urix liker jeg. Jeg ser ikke på Farmen eller “kjærligheten” og alle disse realityprogrammene. Jeg må lære noe.
8. Gjør du noe spesielt som kanskje enkelte reiseledere ikke alltid gjør?
– Jeg guider alle turene mine selv, på norsk. Og jeg spiser alltid lunsj og middager med gjestene, blir kjent med dem og liker å være sosial med alle sammen. Jeg får gjengen til å samles, og sørger for at alle har det sosialt. Ingen får sitte på samme plass til middag hver kveld og jeg oppfordrer til å rotere, det blir alltid en suksess.
9. Du virker veldig uredd, hva er det skumleste du vet?
– Kakerlakker! De er ufyselige.
10. Har du noen gang hatt en uventet situasjon på en reise som du følte gjorde gruppen tettere knyttet sammen?
– Vi var en gruppe på 38 nordmenn som seilte på Nilen i januar i 2011 – ved starten av “den arabiske våren”. Det er en tur som har satt spor, både hos meg og gjestene som var med den gang. Jeg hørte skyting og så tanks stille seg opp i gatene. Når vi skulle hjem var det ett tusen mennesker på flyplassen og bare ett fly. Da måtte jeg holde meg rolig og myndig. Og heldigvis fikk jeg ordnet så vi før alle andre fikk plass på luksushotellet Vinterpalasset i Luxor, hvor bevæpnede soldater sto i ring med en meters avstand rundt oss i fem døgn. Men vi kom oss likevel på noen utflukter, før vi fikk chartret et eget fly til Norge. Og jeg husker så godt avskjedsmiddagen på dekk med besetningen om bord på elvecruiseshipet den siste dagen. Det var…ja, nå begynner jeg nesten å gråte, det var meget rørende – for alle. De er så fine folk og alle skjønte at dette var den siste arbeidsdagen for alle, på veldig lenge. Alt gikk helt fint med alle reisende, og i dag er heldigvis Nilen og Egypt et av de tryggeste stedene du kan reise til. Enkelte av gjestene som var på denne turen møttes i Norge i ettertid, og jeg tror denne reisen nå – 14 år senere – har satt seg i minnet til mange av oss som en av de beste turene vi har vært på. Nilen er nok min favorittelv.
11. Hvis elver kunne fortelle sine egne historier, hvilken elv tror du ville hatt den mest fascinerende historien å dele?
– Det må bli Nilen! Ingen elv er så omtalt i historiebøkene. Hvordan faraoene bygde opp sin rikdom på grunn av Nilen, og at den rett og slett ble forgudet i sin tid. Steinene til pyramidene ble fraktet på denne elva. Det fins et meget rikt fugleliv og fra en båt på Nilen kan du oppleve den vakreste, rødeste solnedgangen du noensinne vil se. Palmer som strekker seg i lange rekker langs hele elven, vannbøfler i irrgrønt terreng, lokale bønder i kjortler ved elvebredden som jobber med verktøy de også brukte for 2000 år siden. Så ja – i dag, etter den arabiske våren og pandemi er heldigvis turistene tilbake på Nilen for fullt og besøket er igjen der det var under toppåret i 2010.
MØT TONE I TV-STUDIO OPPTAK HER
Elvecruise på Douro, les i vårt reisemagasin om turen, trykk her.
