Rett rundt enkelte svinger her i de bratte bakkene, vokser det til og med kiwi! Vi er på vandretur nord i Italia, hvor fuktig vårlys kaster et turkist slør over landskapet.
– En trenger ikke filter på kameraet her, nei! sier Svein Erik, en tidligere sløyd- og gymlærer fra BærumMed sine 87 år er han eldstemann i vandregruppa. Men alltid turgåeren som ligger helt først i løypa
– Du er i god form, Svein Erik?
– Flaks, svarer han.
– Og dagens rute?
– Barnemat.
Den lokale reiseguiden Elisabetta – som kan alt om blomster, fauna og naturen – ler høyt av kommentaren.
Unik kombinasjon av hav og 1000 år gamle vandrestier
Vi er i Cinque Terre, nordvest i Italia, fem landsbyer som svinger seg langs Liguriakysten. De berømte små skattene ligger på rad og rekke. Sterke folk som levde for veldig lenge siden laget i hine hårde dager en handelsvei, som nå har blitt en tursti mellom dem. Med steiner, sand, leire, stokker og jord. En sti som er en del av UNESCOs verdensarvliste og som tas godt vare på av de lokale myndighetene.
Langs den totalt 35 kilometer lange veien blomstrer valmuer, sitrontrær og det lukter sterkt av sjasmin nå i slutten av april. De naturlige terrassene rundt oss er dekket av oliventrær og sitronbusker. Mat som blir brukt på restaurantene rundt omkring i nærheten. Cinque Terre er noe mer enn et reisemål. Det er en unik kombinasjon av salt hav, bratte åssider og 1000 år gamle vandrestier som gjør at skuldrene senker seg – og hjertet åpner seg.
La oss ta noen skritt tilbake. Allerede på flyplassen i Milano er det mulig å gjenkjenne hvilke vandrere som hører til Aller travel-gjengen. Det er de med tettpakket tursekk, fargerike langbukser, klikk-staver og capser. Og selv om mange her reiser alene, har de fleste funnet seg noen å snakke med. Alle sitter nemlig samlet på flyet ned fra Norge.
Les om Aller travels vandreturer her
Vant med svaberg, men takler likevel fjellet
På flyplassen venter Morten Bille, en særdeles hyggelig dansk reiseleder som jobber for Aller travel. Han fikser alt. Og er flink til å passe tiden, så vi er kjapt på hjul mot Sestri Levante, en pastellfarget perle mellom hav og åser. Dette er en bitteliten “hemmelig” by, hvor det nesten ikke finnes hoteller. Dette skal bli vår base.
Villa Balbi, vårt hjem for den kommende uken, er en historisk, rosa villa rett i strandkanten. Her er grønn marmor i de brede trappene, skopuss i porselensskåler på badet og takmalerier som kunne blitt observert i det sixtinske kapell. Allerede første kveld er det duket for stearinlys og ravioli med krabbe.
Vi blir overrasket over en fantastisk velkomstmiddag som består av myk abbor, lokal frisk hvitvin, og en panna cotta som har ekte jordbær i seg. «Dette er jo rene drømmen,» sier Elin fra Fredrikstad. Hun er i tidlig 40-årene og den yngste i gruppa. Hun har lokket med seg tanten Irene, som egentlig ikke er så glad i å gå tur – men som nå nikker og sier: «Jeg er jo vant med svaberg, jeg vet du, men har trua på meg selv nå!».
La dolce vita: Som en oppsetning av Kardemommeby
Allerede før vi har snørt på oss turskoene første dag, skjønner vi: Dette er et helt spesielt sted. Neste morgen våkner landsbyen grytidlig. Det selges fersk honning fra en varebil og nattens fangst lempes inn i smug og bakgårder som ikke lukter råttent, men friskt og salt. En bakermester i hvit hatt og en uniformert politikvinne hilser hverandre som om de er med i en oppsetning av Kardemommeby.
Turgåerne fra Norge samles utenfor resepsjonen. Sekkene er på, staver klikkes sammen, og reiseleder Morten forteller historier og anekdoter om kultur og historie, om italieneres lynne og drivkraft – og ja, at toget til første landsby ikke venter på oss. Kom igjen, så!
Etter 20-30 minutter på skinner til landsbyen Manarolo, bærer det opp trappetrinn i stein, ut på den historiske vandrestien – smal, eldgammel og tidvis noe bratt ja, men fullt overkommelig. Etter bare 20 meter stopper Reidun fra Flåm og utbryter: «Oi, se! Den lilla blomsten har vi ikke hjemme!» Hun tar bilde. Det blir mange slike stopp. Morten mumler bak henne: «Det blir bare vakrere og vakrere, skal du se»
Les om Aller travels Cinque Terre vandretur her
Der alt lever, og alt gammelt har sjel
Gruppa består av bare 16 stykker, fra hele Norge. Gunn Mari, som reiser alene, snakker lidenskapelig om gamle hus og hager. «Alt gammelt har sjel, synes jeg» sier hun.
– Derfor er jeg er medlem i … fortidsminneforeningen, sier hun og ler.
– Eller, kanskje det var korttidsminneforeningen, sier hun og ler enda mer.
Even, enkemann og mangeårig vandrer, ble først med på tur utenfor Norge med Aller travel fordi kona vant en tur til Madeira. Nå reiser han med Aller travel nesten hvert år. Vi passerer små naturbroer og steinlagte veier som har ligget der i evigheter. «Dolomittene var fine, altså» sier Even, «men her – her lever alt».
Det sosiale limet på vandreturer
Vi stopper ved en foss, regnet har fylt elva en del, men stien er fortsatt trygg. Det snakkes om risottorestauranter, om flora og fauna og livshistorier man ikke får høre ellers i hverdagen. Elin sier det best: «Det er så gøy å snakke med folk jeg aldri ville møtt på ellers.»
Plutselig oppdager alle en klynge fargerike hus langt der nede ved havet. Det er Vernazza, og målet for dagen. Reiseleder Morten har allerede booket bord til oss alle på et lokalt lunsjsted som selger hjemmelaget pasta. Rett ved den lille havnestranda, i en kremplassering i solen. «Det er slettes ikke gærnt å være pensjonist,» sier Even, strålende fornøyd med pistasjeis i den ene hånden og et glass generøst hvitvin i den andre.
Ettermiddagene er til for gelato (klassisk italiensk iskrem) og små glass med kald limoncello (sitronlikør). Vi slipper å gå samme vei tilbake, det går alltid et tog.
Å dele pust og pauser med andre
På toget på vei tilbake – godslitne og mette – kommer det, allerede på dag én av åtte, et skikkelig godt forslag fra Irene fra Fredrikstad. Dette er ei som har reist mye med Aller travel og som vet hvor mye folk setter pris på det sosiale ved disse turene.
«Hvis noen vil spise sammen i kveld, møtes vi kl. 19 i resepsjonen!”, sier hun.
Nesten hele gruppen møter opp, etter litt alenetid på hotellet samme ettermiddag. Sammen drar de på jakt etter byens beste risotto med sjømat. Det er blitt en gjeng nå, de som reiser sammen, de som går i takt. Gjengen blir de siste til å forlate restauranten den kvelden.
Vandreturer handler om nettopp det: Å dele pust og pauser med andre. Å gå i ditt eget tempo, og likevel i fellesskap. Å kjenne oreganoens lukt på capresesalaten og høre Elisabetta eller Morten fortelle at de første innbyggerne her i de bratte, magiske åsidene ikke kom for å kunne fiske i havet, men for den fuktige jorden som var så enkelt å dyrke i. Her kunne ting nemlig gro og vokse så godt. Akkurat slik vi gjør på tur.
Bestill din Cinque Terre vandretur her
Opp, så ned – så lunsj!
Neste dag skal vi gå en rute som ikke er like krevende som dagen før. Vi skal som vanlig starte på et nytt utfartsted – Monterosso, denne gang – og vandre opp både asfalt, gjennom litt skog og steintrapper. Men vi skal også innom et lite kapell på toppen av et fjell, hvor Morten overrasker med ost og lambrusco – som er en slags rødvin med bobler. Ting han i all hemmelighet har båret med seg hele veien opp i en enorm sekk.
Vi får møte en morsom kirketjener som ser ut som Gud selv, og ta en liten båt som frakter oss over blått hav til neste herskapelige lunsjsted. Fargene fra små hus eksploderer også her fra de irrgrønne fjellsidene, og du føler Norge er langt unna nå. Her er det virkelig, la dolce cita – det søte liv.
Den lille landsbyen Portovenere virker ikke å ha blitt oppdaget av “alle” enda. Og det er derfor den finnes på Aller travels spesialsydde program. Dette er en søvnig liten badeby, som vi får vandre gjennom. To timer får vi til å spise lunsj der vi finner det mest sjarmerende bordet i solen (eller skyggen), og vi nyter. At den livlige kelneren kanskje bruker litt tid, men varter opp med salt smør og varmt brød, gjør livet verdt å leve. Her er det bare å senke skuldrene.
For snart skal de heves igjen, sammen med lår og knær. For vi har flere oppdagelser i vente!
Vil du lese om Kari og Mortens vandretur i Cinque Terre? Trykk her
