For de fleste nordmenn er jul den viktigste høytiden, mens for ortodokse er det påsken. Den ortodoks påsken er nok betydelig mer seremoniell en vår jul og ses som svært viktig for de aller fleste i befolkningen. Den ortodokse påsken faller sjelden sammen med vår påske, og kan være opp til fem uker senere enn vår. Grunnen til dette er at i den ortodokse verden benytter man den julianske kalenderen som i sin tid ble innført av Julius Caesar, kalenderen som igjen ble basert på den gamle Egyptiske kalenderen. Vi benytter den gregorianske kalenderen som ble innført i Roma på ett senere tidspunkt. I hovedsak feires påsken ganske likt i de ortodokse landene, den gresk ortodokse er nok mest kjent for nordmenn og som vi tar utgangspunkt i her.
Se alle reisene med reiseleder Tone Mjøberg her!
Påsken innledes palmesøndag
Påsken innledes med palmesøndagen. Da pynter man kirkene med palmeblader, mange fletter også kors av bladene. Palmesøndagen innleder Den Hellige Uken, Megali Evdomada på gresk. Den hellige uken er siste uken i fasten som startet 40 dager før påske med «rene mandagen» eller Kathari Deftera. Når fasten innledes etter karnevalet, så er dette til minne om Jesu sin faste i 40 dager før korsfestelsen.
Kreta
Påsken og fasten
I vår tid er det ikke alle som faster i 40 dager, men de aller fleste gjør det i dagene i den hellige uken. Ortodoks faste betyr ikke at man ikke spiser, men man avstår helt fra visse produkter og ikke minst kjøtt. Hele uken er alle kirker åpne og det er gudstjenester hver dag, ofte både morgen og kveld og vanlig at man stikker innom kirken hver dag. Man tenner lys, kysser ikonbildene av helgenene og ber en bønn. Butikker holder åpent ofte utover vanlige åpningstider, nå skal man handle både nye klær, sko og ikke minst gaver. Mye skal tilberedes av både mat og pynt, så en aktiv uke for de fleste. Det er ulikt hvordan man praktiserer fasten og hvor lenge. I dag er det helst eldre og sterkt troende som følger fasten i 40 dager. Men, de aller fleste faster delvis om ikke helt i påskeuken. Først og fremst avstår man fra kjøtt. Videre spiser man ikke melkeprodukter, men mye vegetarisk som linser og mat basert på olivenolje.
Mat i påsken
Etter midnattsmessen på påskeaften bryter man fasten ved å spise en spesiell suppe, mageritsa, som er basert på innvoller fra lam. 1. påskedag er den store familiedagen hvor det er vanlig å grille påskelammet, gjerne ett helt lam på spyd. Da samles familier og venner og spiser og drikker og koser seg. Det er også vanlig å male kokte egg røde som ett symbol på Jesu blod og gjenfødelse. Eggene deler man ut til ulike familiemedlemmer eller venner denne dagen, så slår man disse mot hverandre. Den som ikke får egget knust kan vente ett år fullt av lykke og gode hendelser. Det er også vanlig at man legger ett rødt egg på familiealteret hjemme hvor familiens ikonbilder står. Tsoureki er søtlig brød som alltid hører hjemme i påsken etter fasten er over. Det flettes med tre lange remser og symboliserer den hellige treenigheten. Videre baker man paier og småkaker som kalles koloraki.
Bli med Tone til Kreta. Se turen HER
Skjærtorsdag – Megali Pempti
I Hellas dekorerer man kirken og en kopi av Jesu båre som blir satt frem med blomster. Folk korser seg og kysser ikonbildene som finnes i kirkene. Tradisjonelt denne kvelden går særlig kvinnene til kirken, tidligere ofte for å sørge og gråte gjennom hele natten, i dag ikke så vanlig å bli i kirken hele natten. Denne dagen brukes til å male eggene røde, mange dekorerer også fine motiver på eggene. Påskebrødet, tsoureki, bakes også denne dagen og legges ved påskebordet frem til søndag når man skal feire.
Langfredag – Megali Paraskevi
Denne dagen regnes som den helligste av alle dagene i påsken og en dag hvor mange sørger og ikke mye annet. Mange avstår helt fra å lage mat denne dagen og faster. Om man velger å spise er det som regel enkle matretter som suppe eller mat laget på bønner eller linser. Fra morgen til kveld ringer kirkeklokkene i en sakte og sørgmodig tone. En av mange tradisjoner er at kvinnene går med blomster til kirken, gjerne sammen med barna. Man pynter så «Epitafio», Jesu kiste, med blomster. På kvelden pynter man seg og går i kirken, i byene er det veldig høytidelig. Jeg har selv feiret mange påsker i Chania på Kreta så vel som i andre ortodokse land. Da starter gjerne gudstjenesten rundt kl 19.00 og varer utover kvelden. Rundt kl 21.00 kommer presten ut med «Epitafio», den pyntede kisten. Da går man en runde med kisten i opptog i byen og alle de sørgende følger etter. Her blir både hus og nabolag velsignet på ferden, politi og gjerne militæret assisterer og følger med i opptoget i paradeuniformer.
Påskeaften
På dagen gjør man klar alt til kveldens besøk i kirken. Videre skal alle gaver være innkjøpt og all mat forberedt om man skal spise hjemme etter midnattsmessen. Da bryter man nemlig fasten. Mange går hjem og spiser den tradisjonelle innvollssuppen, Magiritsa, den lages ofte på innvollene til lammet man skal grille neste dag. Men, det er også mange restauranter som holder åpent utover natten så man kan samles der.
Det er veldig viktig å ha kjøpt inn spesielle stearinlys, «Lambadas» som man må ha med til midnattsmessen. Denne kvelden er årets viktigste og en stor opplevelse å få med seg om man besøker ortodokse land. Jeg selv har deltatt på Kreta alle årene jeg bodde der.
Den hellige ild flys inn
Man samles ved kirken på kvelden og venter i spenning på den hellige ilden som skal komme. Den tennes i Jerusalem i gravkirken og flys ut til alle de ortodokse landene. Den greske patriarken er naturligvis til stede på vegne av Hellas, og den hellige ilden flys først fra Jerusalem til Athen, videre rundt til de ulike øyene, eventuelt kommer den hellige ilden med rutefly fra Athen dit hvor det passer best. Deretter venter kirkens hellige menn som kjører den hellige ilden i kortesje ut til de ulike kirkene. Svært høytidelig, man har også med seg både politi og ofte militæret i kortesjen når den flotte bilen kommer kjørende med ilden. Messen er høytidelig og folk samles utenfor kirkene. Man går inn med sine stearinlys og tenner de fra den hellige ilden. Skulle den blåse ut kan man ikke tenne det på nytt med en lighter, kun fra andre lys eller man må inn igjen til den hellige ilden. Lambadaene skal man så ha med hjem tent uten at de blåser ut, da brenner man ett svart kors i aske over husdøra og man er velsignet fra det onde fram til neste påske.
Ved midnatt annonserer presten Kristus oppstandelse ved å rope «Christos Anesti». Kirkeklokkene ringer, man kysser hverandre og sier Christos Anesti til hverandre, mange steder så feirer man med ett voldsomt fyrverkeri over by eller nabolag. Etter gudstjenesten drar man hjem, og alle samles for å spise den gode maten som er laget. Suppe, røde egg og tsoureki-brød.
Første påskedag
Dette er årets viktigste familiedag, og man samles for å spise og drikke. Mennene starter gjerne tidlig med å fyre opp grillen. Nå skal det nyslaktede lammet grilles, gjerne ett helt lam på spyd som de ruller rundt i timevis. Man har ofte laget ett stort antall små og store retter som man spiser sammen med det grillede lammet, drikker vin og ouzo og nyter dagen som ofte blir til en fest med musikk og danse, ofte varer den utover kvelden.
Andre påskedag
Denne dagen er en avslutning av påskeuken og som regel en avslappende dag. Ofte samles man med gode venner og spiser rester fra dagen før.
Har du mulighet til å oppleve den ortodokse påsken en gang i ett av landene, så er det virkelig en stor opplevelse. Da ønskes hele den ortodokse verden god påske – Kalå Paska!
Vil du oppleve verden sammen Tone?
Reiseleder Tone Mjøberg tar med våre gjester til spennende steder rundt hele verden – bli med Tone på neste reise til hennes Kreta, Egypt, Jordan, Mekong eller på julemarkedscruise på Donau.
Les om opplevelsene på elvecruise på Donau i vårt reisemagasin, trykk her!
